- Jeg hadde ingen forventninger, men i ettertid har jeg innsett at Ingeborg- nettverket har gitt meg noe jeg ikke visste jeg savnet, forteller Elisiv H. Mjømen. Her avbildet med to av sine kolleger hos Oswald Jørs AS. Foto: Privat
Sist oppdatert: 03-06-2024
Elisiv fant gull - i Ingeborg-nettverket
I september 2016 så Elisiv H. Mjømen et innlegg på Facebook om et arrangement i Oslo, hvor man ville samle kvinnelige rørleggere i forbindelse med VVS dagene i Oslo og danne et kvinnelig nettverk.
Industri- og VVS rørleggeren sendte spontant en melding til Eli H. Heyerdahl Eide på messenger, og booket togbillett Bergen-Oslo uten å kjenne noen andre som skulle dit.
Siden den gang har Elisiv vært et aktivt medlem og en stolt Ingeborger.
- Jeg var ikke den eneste som reiste alene, det ble dannet mange kontakter og vennskap i løpet av dagene i Oslo. Den eneste fellesnevneren var Ingeborg-nettverket, forteller hun.
- For meg var det et innfall, jeg hadde ingen forventninger, men i ettertid har jeg innsett at Ingeborg- nettverket har gitt meg noe jeg ikke visste jeg savnet.
- Ingeborg-nettverket har samlet kvinnelige rørleggere og bidratt til et økt antall kvinner og menn, har valgt å bli rørlegger. Vi damer har fått kvinnelige kolleger, på tvers av bedrifter og geografisk plassering.
- For meg var det et innfall, jeg hadde ingen forventninger, men i ettertid har jeg innsett at Ingeborg- nettverket har gitt meg noe jeg ikke visste jeg savnet. Foto: Privat
La oss bli bedre kjent med deg, industri- og VVS rørlegger, hvorfor?
- Jeg har hatt mange planer. Foreldrene mine er anleggsgartnere, det skulle jeg også bli, men planter og jeg er ikke en god match.
- Min plan var å ta teknisk byggfag, jobbe som teknisk tegner en periode og så bli arkitekt.
- Da skoletilbudet lokalt ble lagt ned valgte jeg i stedet rørlegger ganske så tilfeldig, men det er et valg jeg er veldig godt fornøyd med. Jeg kommer hjem nesten hver eneste dag og kjenner at jeg har hatt en god dag.
- Den gang synes jeg VVS rørlegger virket kjedelig, ler hun. Industri var mye mer spennende for min del. Utplassering og sommerjobb ledet til søknad på lærlingplass hos det som den gang het Kleven Maritime
- Jeg jobbet på skipsverft og bygget tankskip. Som utplassert fra skolen fikk jeg også jobbe litt med fregattene. Det siste oppdraget på verftet var seks kjemikalietankere, veldig morsomt å ha vært med på.
- Når jeg startet i lære var vi to jenter på rør. På den andre siden var det overraskende mange kvinnelige sveisere og platearbeidere.
- Vi hadde et godt arbeidsmiljø, kvinner og menn - det var helt naturlig. Kvinnelige garderober og toaletter var en selvfølge, det kan du tro jeg har tenkt på mange ganger siden.
- Jeg har vært veldig heldig gjennom hele arbeidslivet, har alltid kjent meg inkludert og velkommen.
Livet skjer
- Jeg tok fagprøve som industri rørlegger i 2009 da vi befant oss i finanskrisen. Vi fikk beskjed om at det ble en stor nedbemanning, kortversjonen var at når siste båten er klar for levering, da slutter du.
- Personlig tok jeg ikke det så tungt, jeg var kjæreste med han som ble min mann. Vi hadde hatt et avstandsforhold i to år og dette ga meg muligheten til å flytte til Bergen, smiler hun.
- Finanskrisen gjorde det umulig å få jobb, jeg søkte på alt og ingenting i seks måneder. Tenkte på hva jeg hadde av utdanning og erfaring, googlet litt og søkte lærlingeplass som VVS rølegger hos den første bedriften som dukket opp.
- Jeg fikk godskrevet alt av fellesfag og startet som rørleggerlærling med læretid på 2,5 år.
Natt og dag
- Utdanning som industrirørlegger kontra VVS rørlegger er som natt og dag. Man jobber også med vidt forskjellige ting i hverdagen.
- Som industri-rørlegger og VVS rørlegger har jeg en noe større dimensjon. Med både fagbrev, svennebrev og arbeidslivserfaring kan jeg nerdete ting som kommer godt med f.eks i tekniske rom.
- Hvor lang skal en bolt være i forhold til flensen, hvor mange gjenger skal være utenfor bolten o.l. Mindre, men viktige detaljer som jeg ikke hadde lært om jeg ikke hadde fagbrevet som industrirørlegger.
- Tegning er et annet felt. Det jobbet jeg mye med som lærling innen industri, målsetting og ISO tegning. Det er ikke alle VVS rørleggere som kan like mye om det.
- Jeg vil “pay-it-forward”, heie på og løfte andre stolte Ingeborgere. Sammen kan vi bygge opp andre til å bli en bedre versjon av seg selv. Foto: privat
Ferdig VVS rørlegger med svennebrev 2013
- Jeg hadde gode kolleger i læretiden som var inkluderende og flinke å lære fra seg, men det var ikke en bedrift jeg ønsket å bli værende i.
- Gjennom ulike grossister, kolleger og andre lærlinger jeg møtte på opplæringskontoret, hadde jeg flere ganger fått anbefalt firmaet Oswald Jørs AS. Jeg ringte dem en fredag og fikk intervju mandagen etter.
- Etter en time var kontrakten signert og tirsdag var jeg i full jobb.
- Etter litt omorganisering det siste året er vi 2 rørleggere igjen på service i Oswald Jørs, hvor kan vi skryte av 50% kvinneandel blant rørleggerne, ler hun hjertelig.
Hva er det mest positive med jobben din?
- Alle utfordringene! Som servicerørlegger jobber vi på alt fra nybygg til boliger bygd i ulike tidsepoker
- Vi har lært hvordan ting skal gjøres, men å finne løsningen i praksis i eldre bygg er noe helt annet.
- Jeg jobber hovedsakelig med det private markedet og kommer hjem til mennesker, og løser deres problemer. Det er en god følelse.
Hva har vært den største overraskelsen med yrkesvalget?
- Det må være hvor godt jeg trives. Valget var tilfeldig, men det ble full klaff. Selv om jeg likte industrien godt, vet jeg ikke om jeg hadde trivdes like godt der i dag.
Hva kunne du ønske at du visste om yrket før du valgte utdannelsen?
- At byggenæringen lå så langt bak andre yrker når det kommer til tilrettelegging for kvinner på arbeidsplassen. Innen industrien var kvinner normalt, kvinne-garderober vel etablert og arbeidsmiljøet inkluderende.
- Det ble et sjokk for meg å starte i byggebransjen, som lærling måtte jeg benytte handikaptoalettet inne i herregarderoben som garderobe.
- Det ble også pålagt meg å holde det rent og ryddig, fordi det også skulle benyttes som kundetoalett.
- Da jeg kom på anlegg fikk jeg et skap plassert mellom vår mannlige bas i femtiårene og læregutten på 19 år. På andre anlegg var jeg noe “heldigere” og kunne bytte klær bak et dusjforheng innerst i herregarderoben.
Derfor trenger vi kvinnelige nettverk
- Jeg må få skryte av vår lokale heltinne Marie Linn Havsgård. Hun er veldig engasjert både innen Ingeborg-nettverket og fagforeningen. Hun har mange jern i ilden og har gjort en fenomenal innsats lokalt.
- Vi er begge engasjert både i Ingeborg og Damer i Unionen, som er en av undergruppene i Unionen Fagforening. Marie Linn er leder og jeg er styremedlem.
- Styret består av fire kvinner og tre av oss er rørleggere - mitt inntrykk er at kvinnelige rørleggere i Bergen får ting gjort.
- Når jeg etter hvert sluttet på anlegg var det, i Bergen, bankers at det skulle være egen damegarderobe med egen inngang og toalett på enhver byggeplass. Det er jeg stolt av, men jeg er også lei meg for at det overhodet skulle være noe kvinner måtte kjempe for.
Arbeidsliv, arbeidsmiljø og kvinner som normalitet
- Jeg jobbet aldri med kvinnelige kolleger gjennom min utdanning, jeg har vært alene hele veien uten at det har vært verken merkelig eller utfordrende.
- Alle tidligere og nåværende kolleger på verft, anlegg og service har tatt meg varmt imot, inkludert meg og vært villig til å lære meg opp. Jeg har blitt utrolig godt tatt vare på.
- Mine eldre kolleger har vært oppriktig interessert i å lytte til mine ideer samtidig som de villig har delt av all sin kunnskap og erfaring.
- Jeg vil absolutt anbefale flere kvinner å bli rørlegger! Start med å bli medlem av Ingeborg-nettverket, det er en selvfølge.
- Oppsøk ditt lokale opplæringskontor og spør bedrifter om å få komme på utplassering.
Hva betyr Ingeborg-nettverket for deg?
- Det har utfordret og utvidet horisonten min. Jeg har opplevd jente-mobbing og var fornøyd med å være en av gutta. Kvinnelige kolleger var ikke noe jeg opplevde å savne.
- Jeg fant gull når jeg satt meg på toget den gang fra Bergen.
- Takket være Ingeborg-nettverket har jeg fått gode erfaringer med andre kvinner. Vi støtter, lærer og heier på hverandre. Nettverket bidrar til at kvinner heier på andre kvinner.
– For meg har det å bli heiet fram av andre kvinner åpnet øynene mine og jeg vil spesielt rette en stor takk til Marie Linn.
- Jeg vil “pay-it-forward”, heie på og løfte andre stolte Ingeborgere. Sammen kan vi bygge opp andre til å bli en bedre versjon av seg selv.
- Det eneste jeg ønsker er større aktivitet lokalt, den utfordringen sender jeg gjerne til både Ingeborg nettverkets styre og alle partnerne, avslutter Mjøen.