God kjønnsbalanse er et lederansvar

Rett før jul skrev Kim R. Lisø, konsernsjef i GK Norge, et knakende godt innlegg som viser at Ingeborg-nettverkets partnere går foran.

- Når GK så tydelig går ut å forteller at de har satt seg et konkret mål om å doble kvinneandelen i konsernet, gjør det oss lykkelig, forteller Eli H. Heyerdahl Eide, grunnlegger av Ingeborg-nettverket.

- Vi har utfordret lederne i rørbransjen siden 2016. I dag har vi nærmere 50 partnere, som alle vil bidra til et bedre mangfold blant kvinner i bransjen og bedre kjønnsbalanse i alle ledd.

Stadig flere tar ansvar

- Vi tar av oss hatten for GK som setter seg tøffe, tydelige og målbare mål. Dette er også en kred til alle kvinner i GK som gått foran, inspirert og motivert både i egne rekker, og andres bedrifter.

- For å lykkes med å skape en bransje i balanse, må vi rekruttere både jenter og gutter allerede fra ungdomsskolen.

- Ingeborg-nettverket har, takket være støtten fra våre partner og uendelige timer med frivillig innsats, bidratt til å øke andelen jenter som er rørleggerlærlinger, fra 3,5% i 2016 til 9,3% i 2024.

- Historisk innsats viser at vår strategi fungerer. Vi ser også at å ha flere kvinner i bransjen, inspirere ledere til å ansatte flere kvinner.

- GK med Kim R. Lisø i spissen tar ansvar og bekrefter det vi ser: Nemlig at stadig flere ledere ønsker, vil og tar samme ansvar, avslutter Heyerdahl Eide.

Kjønnsbalanse i dette eller neste århundre?

I byggenæringen er bare én av ti kvinner. Vi har satt oss mål å doble kvinneandelen i GK fra dette nivået, men for å komme dit må vi skape en arbeidsplass og en næring som er attraktiv for jenter når de skal velge utdanning. (innlegget ble først publisert på bygg.no)

Skal vi møte morgendagens kompetansebehov, må rekrutteringsgrunnlaget være hele befolkningen. Med dagens endringstakt vil ingen av oss som lever nå, oppleve det.

Den største årsaken til at vi ikke klarer å rekruttere flere kvinner i næringen er at det utdannes for få.

Selv om søkertallene viser en positiv trend, er det fremdeles for få kvinner til å fylle både kompetanse- og kapasitetsgapet vi opplever, og verre skal det bli. NHO har antydet at vi framover mangler mer enn 18 000 personer innen håndverksfag og i overkant av 10 000 innen ingeniør- og tekniske fag.

Det blir flere kvinner – men det går for sakte

Fersk utdanningsstatistikk for videregående og høyere utdanninger som er spesielt relevante for byggenæringen, bekrefter en svak, men dog tydelig, tendens over lang tid: Det blir flere jenter.

Det er den gode nyheten. Den dårlige er at utviklingen går så tregt at med dagens takt vil ingen av oss som lever nå, få oppleve at forskjellen for alvor jevnes ut, spesielt ikke på yrkesfag.

Det er nemlig en klar tendens at kjønnsforskjellene er størst på yrkesfag. På relevante linjer på videregående er det, i grove tall, gjerne rundt 10 prosent kvinner, på ingeniørnivå rundt 20 og på masternivå drøyt 30 prosent.

Hvorfor er det sånn?

Når arbeidsoppgavene, utfordringene og samfunnsansvaret byggenæringen har er noe av det mest komplekse, krevende og spennende i norsk næringsliv, burde vi være superattraktive!

Vi er en næring som aldri blir borte, og vi kan tilby faglig utvikling og en karrierevei i trygge jobber i Norges største fastlandsnæring!

Kjemper mot fordommer

Min tese er at mange faller fra på grunn av fordommer. Mange får høre av venner, familie og rådgivere på skolen at elektro, automasjon, rør eller ventilasjon, ikke passer for jenter.

Da er det ikke rart at mange jenter faller fra – hele veien møter de motstand og fordommer. Selv om det ikke er sant, er slike fordommer gjenstridige.

Faktum er at våre yrker gir folk mulighet til å kombinere arbeid med hendene og hodet på en måte som passer alle som er motiverte. Vi gir mulighet for egenutvikling og lederansvar fra ung alder. Jobbene er like egnet for begge kjønn.

Kamp mot ukultur bør være en selvfølge

Jeg skal ikke nekte for at en «machokultur» sikkert sitter i veggene enkelte steder. Den kan komme til uttrykk i flåsete eller tilsynelatende «uskyldige» kommentarer, men den kan også komme til uttrykk i episoder som krysser grensen for hva som er lovlig.

Historier jeg får høre fra kvinner i næringen gjør sterkt inntrykk. Ukultur kommer i mange former.

Skal vi beholde og rekruttere flere kvinner, er dette noe vi må ta et oppgjør med. Og det oppfatter jeg også at store deler av næringen har gjort.

Løsningen

Å jobbe med mangfold er en lederoppgave. I GK jobber vi med å gjøre alle våre ledere til bedre mangfoldsledere.

Vi jobber med systemer, struktur og kultur parallelt for å bli en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner.

Vi jobber med å slå hardt ned på ukultur i alle former, men spesielt den som rammer kvinner.

Mangfoldsledelse handler om å utnytte potensialet som ligger i hver enkelt, ha rett person på rett plass, og få hver og en til å prestere. Så enkelt - og så vanskelig.

Vi kan påvirke at den unge, nyansatte ikke blir eneste kvinne på avdelingen, men får andre kvinnelige kollegaer i prosjektene de skal jobbe på.

Vi kan forenkle hverdagen for en gravid rørlegger, ved for eksempel å sette henne sammen med en lærling.

Dermed når vi ikke bare målet vårt om å beholde kvinner i arbeid, vi reduserer sykefraværet, vi utdanner lærlinger og vi tiltrekker oss flere dyktige kvinner og lærlinger som ser at de får muligheter og en tilpasset arbeidshverdag. Det er vinn-vinn, avslutter Lisø.